BAP vs. NAA vs. IBA: En nybegynnerguide til plantevekstregulatorer
Vekstregulatorer for planter, ofte forkortet til PGRs, er forbindelser som påvirker hvordan planteceller vokser og utvikler seg. I vevskultur kan svært små endringer i PGR-konsentrasjonen påvirke om en eksplant produserer skudd, røtter, callus eller svært lite vekst i det hele tatt.
Tre ofte brukte PGRs er BAP, NAA og IBA.
Å forstå rollene deres gjør vevskulturmedier mye lettere å forstå.
BAP
BAP, også kjent som 6-benzylaminopurin eller benzyladenin, tilhører en gruppe plantehormoner kalt cytokininer. Cytokininer er sterkt knyttet til celledeling og skuddutvikling.
I vevskultur brukes BAP ofte for å fremme:
- aktivering av sovende knopper
- dannelse av nye skudd
- formering av eksisterende skudd
- redusert apikal dominans
Når målet er å produsere flere skudd fra en enkelt eksplant, inkluderes det ofte et cytokinin som BAP i formeringsmediet. For mye cytokinin kan imidlertid gi uønskede effekter som svært kompakt vekst, dårlig forlenget skudd eller hyperhydrisitet.
Mer BAP er derfor ikke automatisk bedre.
NAA
NAA, eller 1-naftalensyre, er et syntetisk auksin.
Auksiner påvirker prosesser som:
- celleekspansjon
- rotinitiering
- callusdannelse
- karutvikling
- interaksjoner mellom røtter og skudd
I vevskultur brukes NAA ofte i lave konsentrasjoner sammen med et cytokinin. Balanseforholdet mellom auksiner og cytokininer kan påvirke utviklingsretningen til kulturen. Et medium med relativt mer cytokinin kan fremme skuddproduksjon, mens økt auksineffekt kan skifte responsen mot callus eller rotutvikling. Den nøyaktige responsen varierer betydelig mellom artene.
IBA
IBA, eller indol-3-smørsyre, er et annet auksin. Det er spesielt kjent for sin evne til å fremme rotinitiering. Av denne grunnen forbindes IBA ofte med rotingsstadiet i vevskultur.
Når skuddene er formert tilstrekkelig, kan de overføres til et medium med et lavere cytokininivå og et rotingsorientert auksinnivå. Dette fremmer dannelsen av et rotsystem før akklimatisering utenfor kulturbeholderen.
Hvorfor forholdet mellom auksiner og cytokininer er viktig
PGRs virker sjelden isolert. Det som ofte betyr mest, er forholdet mellom de ulike hormonene.
En forenklet måte å tenke på det på er:
Høyere cytokinineffekt → skuddannelse
Balanserte auksiner og cytokininer → callus eller blandet utvikling
Høyere auksineffekt → rotutvikling
Plantenes faktiske respons er mer komplisert enn denne forenklede modellen, men den er et nyttig utgangspunkt. Ulike slekter, arter og til og med enkelte kultursorter kan reagere forskjellig på den samme PGR-kombinasjonen.
Etablering, formering og rotutvikling
En typisk vevskulturprosess kan bruke ulike hormonmiljøer i ulike stadier.
Etablering
Målet er å oppnå en ren, overlevende kultur. PGR-konsentrasjonene er ofte moderate fordi aggressiv formering ikke er prioritert ennå.
Formering
Målet er å øke antallet skudd. Cytokininer som BAP er ofte viktige i dette stadiet.
Rotutvikling
Målet skifter fra skuddproduksjon til rotutvikling. Auksiner som IBA brukes ofte i dette stadiet.
Hvorfor eksperimentering fortsatt er nødvendig
Det finnes ingen universell PGR-oppskrift som fungerer optimalt for hver plante. En Monstera, Alocasia, orkidé og en treaktig plante kan alle reagere forskjellig. Selv to kultursorter av samme art kan oppføre seg forskjellig. God vevskultur kombinerer derfor etablerte protokoller med nøye observasjon og kontrollerte eksperimenter. Endre én variabel om gangen når det er mulig, og før oversikt over resultatene. Det er slik en generell protokoll gradvis blir en pålitelig, artsspesifikk protokoll.
